Å beskylde noen for mobbing er mobbing

I går laget jeg et innlegg og det gikk ikke lang tid før det haglet inn kommentarer om at jeg var en mobber som burde vite bedre. Dere som skrev slikt fjas må først og fremst vite hva mobbing er. Som jeg sa til VGMobbing er når en person gjentatte ganger blir utsatt for negative handlinger! Dere som alltid tar frem pekefingeren og kaller andre mobbere oppleves som mobbere selv……

Anyway, mange mente jeg var for «høy på pæra» til å tulle med meg selv….so here we go!

12557624_10205813432599227_197880102_o
One fat baby vs One fat baby
12546215_10205813433199242_1818338552_o
Justin Bieber vs Rosemarie Köhn
12511285_10205813433039238_1677851111_o
Ung Burøe vs Limahl
12620680_10205813433399247_1848833595_o
Moi vs Sven-Eirik Utsi
12557706_10205813432239218_1532950705_o
Sorry Tommy… its out there
 

Endelig: Refleksjakke for barn!

Det er to tanker som skremmer meg mest av alt i verden. At noen kjører på mine barn eller at jeg skal oppleve noe så forferdelig som å kjøre på et barn. Vi er inne i en mørk mørk periode. Hos oss står solen opp ca kl 09:00 og den går ned ca kl 16:00. Det vil si at når jeg leverer min sønn til og fra skole er det stort sett ganske mørkt ute.

12596834_10154482033670476_882401795_o

Syvåring som han er, leier han meg ikke alltid pent i hånden. Noen ganger ser han en klassekamerat lengre frem på veien og da er det ikke alltid han er like flink til å se seg om etter trafikk, som en voksen (Fakta: Barn frem til fylte seks år tror de kan stoppe en bil med bare hendene).

Siden jeg er gift med ei fra Skunnmøre er jeg trofast leser av Sunnmørsposten (sumpen). Og det var i november jeg kom over DENNE artikkelen. Så da var det bare å bestille.

Dette innlegget er IKKE sponset. Jakken er ærlig og redelig kjøpt og som jeg sa i starten, INGEN vil oppleve at sine barn blir påkjørt eller at du kjører på et annet barn.

Det ekstra kule er at Theodor digger jakken. «Skikkelig Star Wars pappa».

12557001_10154479511520476_65965081_o
Slik ser Theodor seg selv og jakken.
12562929_10154479511625476_1947735002_o
Slik ser billister han

Dette er 1000kr jeg håper ALLE vil investerer på sine barn. Jakkene kan bestilles HER

Om du ikke har barn selv blir jeg veldig glad om du deler dette. Refleks er barnas bilbelte i trafikken <3

 
 

HVORFOR VISTE JEG PUNGEN PÅ VIXEN?

Ja, det stemmer at jeg tok en liten #nutscaping på scenen under vixen blogawards. Jeg ble provosert av å lese alle kommentarer om at dama mi var så digg, så da ville jeg flytte fokus over på MEG! For hva gjør vel det? Ingenting. Det ble også framstilt i media som «Komikerfrue Marna Haugen Burøe kom med komikermannen»! Som om vi to ikke er to egne individer? Det føltes så jævlig bra å bare kunne være litt «crazy» og gjøre hva man ville på den scenen. Jeg angrer iallfall ikke!

12562474_10154476398300476_352572796_o

Dette er noe jeg gjorde for oppmerksomhet rundt meg som person og dette gjorde jeg for oppmerksomhet rundt et tema jeg mener er viktig! Dette er noe jeg gjorde fordi jeg er lei av det evige fokuset på kroppen til kvinnene som møter opp på prisutdelninger, og ellers i arbeidslivet. Mens mannen? HAN FÅR INGEN OPPMERKSOMHET!!

Jeg har enda til gode å lese om min kropp eller antrekk på store hendelser som Vixen, Spellemannsprisen, Nobels Fredspris eller hva det nå måtte være. Men kvinners entrè leser man om, hele tiden!!! Jeg prøvde vel bare å gjøre en tydeligvis «stor greie» til litt mindre farlig, litt mindre stor greie og litt mer avslappet. Om jeg klarte det? Nei. For vi menn har enda en så jævlig lang vei å gå. Og om det ikke hjalp, så hadde jeg det morsomt i alle fall.

 

Ryker ekteskapet vårt?

I går var det dårlig stemning hjemme. Begge er nominert til Vixen BlogAwards og i kveld er det prisutdeling. Det fine med vårt forhold er at vi er ærlige med hverandre rundt alle følelser. Marna som har blogget i mange år kjenner nok ekstra på at ektemannen plutselig ikke er hennes støttespiller på Vixen, men nå hennes motstander. Jeg skal innrømme at jeg hadde blitt veldig glad for en pris, jeg føler i allefall jeg har utlevert meg mye til tider. En ting skal du vite Marna. Om du vinner alle priser så blir jeg ikke sjalu eller misunnelig, bare stolt!

Elsker deg!

Følg prisutdelingen i kveld på min snapchat: #mrburoe

12033435_10205226772813099_208466700_n

Her kan du lese hvor sjalu jeg var. Kanskje du kjenner deg selv eller noen igjen i dette?

Sjalusi er ikke en tilstand men en sykdom. Jeg vet alt om hva det vil si å være sjalu, jeg var tross alt den verste selv. Det er sikkert mange former for sjalusi -det vet jeg ingenting om, men jeg vet at min ikke var bra. Ja du leste riktig, ER sjalu, ikke var. Ting er bra nå, men jeg ser på sjalusi som en alkoholisme, og det er noe man må jobbe med hver dag på lik linje som en tørrlagt alkoholiker. Vi er lykkelige nå, men slik har det ikke alltid vært. Jeg har gruet meg veldig til å skrive om dette. Ikke er det bare flaut å være sjalu, men det følger også med en stor skam. Skammen kommer i mitt tilfelle av at jeg visste jo så inderlig godt at mine sjalu tanker ikke hang sammen med virkeligheten. Det var ting jeg diktet opp inni mitt hode, også klarte jeg å lage det til en logisk sannhet.

Jeg hører ofte folk si at det er sunt å være litt sjalu, vel jeg representerte ikke akkurat den sunne versjonen. Når hun gikk i dusjen kunne jeg kaste meg over mobilen hennes i et desperat forsøk på å finne noe som ikke skulle være der. Det syke med det var at jeg røpet meg selv gang på gang. Det kunne være en enkelt tekstmelding hvor det stod «flott da ses vi kl 16. Mvh Knut», som satte hjulene i gang. Da googlet jeg telefonnummer, sjekket på å gulesider, fant et navn, sjekke det opp mot facebook osv osv.. Når jeg da ikke fant noen logisk forklaring på hvem denne Knut var bet det sånn i meg at jeg før eller siden sa i en slags dum bi-settning «hvem er han Knut da?». Da kunne selvsagt hun se dumt tilbake på meg og forklare «det er han som skal fikse den lekasjen på badet» osv.. #flaut.

11944924_10205105732867176_1307204306_n

Problemet mitt var at jeg ofte kunne forsvare min sjalusi. Jeg kunne forklare henne et eller annet dumt hun hadde gjort for lenge siden og blåse det opp til en greie slik at det hørtes fornuftig ut for henne når jeg forklarte hvorfor jeg reagerte sånn og sånn. Jeg var så flink, manipulerende og overbevisende at hun noen ganger  til og med sa unnskyld til meg. Sjalusi går ikke over av seg selv eller forsvinner når man har litt rett. Sjalusien blir bare større og verre. Jo mer hun la seg flat for meg jo vondere fikk jeg det inni meg selv. Tenk at jeg hadde plaget et menneske så mye at hun gav opp å ta kampen mot mine syke tanker. Sakte men sikkert gled vi fra hverandre som kjærester. Hun hadde gitt meg full kontroll over seg og sitt liv. Jeg burde jo følt en slags lykke, men heldigvis klarte det å snike seg inn en tanke i hode mitt som sa at jeg var på vei til å miste henne.

Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne ha det slik lenger. Det var ikke rettferdig for hverken henne eller meg. Jeg vet ikke om dette er en sjalusi-fasit, men jeg lagde meg en liste over ting jeg måtte endre meg på. Jeg utfordret meg selv steg for steg. Alt skrev jeg ned på små lapper til meg selv for å ikke glemme, men faktisk gjennomføre.

11944723_10205100692621173_1658328315_n

Det tøffeste med hele listen var faktisk ikke å gjennomføre den, men å skrive den ned. Hver gang jeg tok opp lappen kjente jeg en slags skam og kvalme over meg selv. Tenk at jeg har problemer med disse enkle tingene? Tenkt hvordan hun har det som egentlig vet dette? Det rare er at det hele gikk veldig fint – overraskende fint. Det var selvsagt ikke gøy første gang hun var på byen med venninner, men det var noe inni meg som faktisk lo litt av meg selv som satt der hjemme og utfordret meg selv på noe som er en selvfølge for folk flest. Jeg sa selvsagt ikke noe til henne, men sakte og sikkert merket hun en endring i meg. Det var gått ca fire uker før hun en kveld kysset meg og sa at hun følte vi hadde det så mye bedre for tiden. Jeg latet som ingenting og spurte «hvordan da?», og hun svarte like uant tilbake, «jeg vet ikke, anderledes lissom». Inni meg kjente jeg en slags stolthet. Dagen etter var jeg litt høy på meg selv. Da hun satt foran datamaskinen trakk jeg pusten dypt og spurte henne; «kunne du byttet passord på datan og mobilen din?». Hun spurte selvsagt hvorfor, og jeg forklarte at jeg ville endre meg på endel ting rundt det med å ha kontroll. Uten å nøle begynte hun å forsvare meg som i gamle dager og at det trengte hun ikke og bla bla bla, men jeg forklarte henne at dette var fordi jeg ønsket å miste kontrollen og at det var en utfordring jeg hadde gitt meg selv. Sakte med sikkert ble ting bare bedre og bedre. Det tok ikke lang tid før vi faktisk også hadde galgen humor på det. Hun kunne få en melding også kunne hun tulle til meg å spørre om jeg var nysgjerrig.

Den dag i dag har vi det veldig fint. Jeg har lært meg å leve med det som har vært min største frykt -at jeg kan miste henne. Når jeg kom til det punktet hvor jeg aksepterte at det kunne skje var det mye enklere å fokusere på å ha det fint sammen. De første jævlige årene vi hadde sammen kan jeg aldri gi henne tilbake og jeg må stadig bevise ovenfor henne, og ikke minst meg selv at jeg har endret meg. Dette er min alkoholisme og min sykdom. Det som er viktigst for meg videre er at det aldri mer skal bli hennes byrde.

11778130_10205105732787174_1049074020_n
Viktig med humor, så «telefonen» var selvsagt med under bryllupet
 

Syr vi puter under armene på dem?

Da jeg var 13 år fikk jeg min første sommerjobb som jordbærselger i Geilo Sentrum. Samme året begynte jeg i «skrubben» på Solli Camping (for de som er godt kjent). Der jobbet jeg stort sett hver helg og alle ferier. Jeg steg i gradene fra «skrubbegutt» til at jeg fikk kutte salat og andre enkle ting på kjøkkenet. I en alder av 15, ble jeg forfremmet til hjelpeservitør, og knapt et halvt år etterpå fikk jeg jobb på Dr Holms Hotel. Innen jeg var 16 år kunne jeg mer om vin en strengt tatt en 16 åring bør kunne, men gøy var det i allefall.

Som 16 åring fikk jeg lov å prøve meg som bartender på Dr Holms. Ettersom jeg var så ung måtte jeg ha på meg «under opplæring» skilt og barsjef måtte jobbe sammen med meg. Jeg lærte å lage de beste mojitoene og strawberry daiquiries til voksne damer og Jon Fredriksen skrøyt alltid av min irish coffee. «The taste of sherry»

Jeg har bokstavlig talt hatt restaurantbransjen under neglene. Da jeg flyttet til Oslo i en alder av 21 jobbet jeg et år på Druen vinbar (Aker Brygge) før jeg tok over Bjørungs Bar som daglig leder. Det var den gang en meget brun bar, men sammen med eier Odd Bjørung gjorde vi stedet til det som nå er en av Oslos feteste utesteder hvor det ALLTID er folk.

12545887_10205775494730804_1166828642_o

Jeg skal ikke ta alle under samme kam, men helt ærlig, dagens ungdom er slappe. Jeg ser ingen 16 åringer som rydder bord eller bretter bestikk. De sitter på starbucks i sin Juciy couture joggebukse med sin frappe mens de sender sms til sine forelder at de må «vippse over mere penger».

12557137_10205775494810806_1437617426_o

Men er det dagens ungdom som er late eller oss foreldre? For som far til en tenåringsjente, vet jeg hvor lett det er å vippse over litt  «god samvittighet» sånn at hun liker pappa enda bedre. Men dette er ingen god løsning. Dagens ungdom vet svært lite om hva det betyr å begynne nederst på stigen. De fleste studenter som kommer ut av skolen forventer nærmest at de skal starte helt i toppen. De har selvsagt rett i at utdannelsen bør gi dem krav på en god stilling, men jeg hadde aldri ansatt noen som ikke har vært med på å bygge opp noe fra bunn, nemlig seg selv.

Kall meg gammeldags, men dagens ungdom er late og vi foreldre burde heller gi småpengene til hjemløse tiggere enn bortskjemte unger på starbucks!

PS. Legger ved oppskiften på en perfekt Irish Coffee:

4 cl  Irsk whiskey
8 cl varm kaffe (velg en god rund kaffe)
3 cl  vispet krem (den skal være som fløyel) Bruk gjerne litt hvitt sukker og sherry i kremen.
1ts brunt sukker (helst demerarasukker om du har det)

Drikkes gjennom kremen, IKKE med sugerør!


Jeg er nominert til Folkets Favoritt. Det kan kun stemmes frem til kl 14 i morgen, så liker du meg må du selvsagt gjeeeeeerne stemme på meg HER

 

Sinna høne skyter på redd hane

Jeg vet ikke hvem «Bedre meg» er, men jeg vet at hun er sinna på meg. Eller kanskje hun rett og slett glemte å spise før hun blogget.

Jeg har i allefall RYSTET henne. Hun skal ha en ting. Hun skriver såpass godt at du bør lese det.

Innlegget hennes kan du lese HER

Innlegget mitt kan du lese HER

Bon appėtit

 

ULV ULV!

Når jeg får i meg en øl eller fire så får jeg tourettes adferd. Derfor tenkte jeg at det er kanskje bedre at jeg får det ut her slik at jeg har en slags skriftlig kontroll på hvor skoen trykker før jeg evt gjentar det i fylla.

«Problemet» mitt er at jeg har noen issues med noen bloggere og jeg er redd at det kan komme heeeeelt feil ut på en fest med nettopp bare bloggere. Derfor velger jeg å heller spy det ut her og ikke under Vixen Blog Awards som er på fredag.

Til den/de bloggerene som måtte forhåpentligvis føle seg truffet. Dette er de fire tingene som irriterer meg:

  1. Slutt med overskrifter som insinuerer at du skal dø eller er døden nær. Joda. vi er alle «klikkhorer», men det får da være grenser på hvordan man skal lure til seg lesere.
  2. Slutt å skriv om alle «haters» du har. I det hele tatt SLUTT Å GI DEM OPPMERKSOMHET. Når du skriver så mye om «de som hater deg». Fremstår det nærmest som om noen av dem har truffet spikeren på hodet… Tror du at det er et popularitetstrekk å ha nettroll?
  3. Slutt å synes synd på deg selv. Det virker som det nærmest er en trend blandt bloggere som gjør det bra. I det øyeblikket de får mange lesere kommer det innlegg på innlegg om hvor «slitsomt» og «tungt» alt er. Nå som det går bra som du skriver kan du bruke noen av pengene på hjelp. Leserene er ikke dine psykologer, eller søppelbøtter.
  4. Slutt å legge ut patetiske bilder som illustrerer din ensomhet og falske tristhet.
12545830_10154461930075476_1202162920_o
Klassisk blogg (snap: bloggen er oppdatert)
12511068_10154461929865476_1088218173_o
Klassisk: Jeg gråt i dusjen til vannet ble kaldt…

Til slutt. Om du blogger og lyver om egen helsetilstand – FY SKAM DEG!


Er nominert til folkets favoritt. Tviler sterkt på at min ærlighet gir den prisen, men blir veldig glad om du stemmmer på meg HER

 

Wow, sett av over 350.000

Jeg skal innrømme at jeg ble en smule stolt da filmen dukket opp i Svenske og Danske nettaviser.

Til opplysningen gror skjegget sakte men sikkert og jeg har ikke bestemt meg hvor lenge det skal få lov å vokse.

Abonner gjerne på min YouTube. Det er heeeelt gratis 🙂