Endelig ferie…

Med raske skritt nærmer det seg sommerferie for meg og hele min familie. Endelig skal mange ukers arbeid belønnes med flere ukers ferie med familien. Kontorlandskap byttes ut med sandstrand. Sur traktekannekaffe og svett nistepakke blir nå kald øl og pizza Margarita i solnedgang og 30 varmegrader. Det var i alle fall tanken da jeg trykte «bestill» på den forlokkende hjemmesiden til reisebyrået.

Kl 05.00

Jeg våkner av at kona står anpusten foran meg. «Den eller den», sier hun mens hun holder opp en blå og en rød kjole. Jeg tar en bråsjans og svarer «den røde». Hun takker meg og tar på seg den blå.

«Flyet går om fem timer Ørjan, kan du smøre ungene med sunblock nå». Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg absolutt skal gjøre det nå, men jeg hører på stemmeleiet at dette var ikke et spørsmål.  Ikke vet jeg helt hvorfor jeg fikk oppgave som smører, for når jeg er ferdig spør hun meg om jeg har gjort det godt nok. Selvsagt, svarer jeg. Hun smiler til meg. Putter sunblocken i vesken og sier «jeg smører dem på flyet jeg».

Kl 06.00

Bilen. Ungene fortsatte på ingen som helst måte å sove da de flyttet fra sine varme senger til bilsetene sine. De fikk jo en oppkvikkende pitstop nedi solkremflasken. Allerede nå kjenner jeg svetten renne nedover nakken. Jeg kjemper mot panikkanfallet som terapeuten min selv utløste med sin første faktura. Det er trangt om plassen i både brystkassen og pusterøret. Lyden av ungene i baksetet blir fjern, som å høre gjennom bomull. Akkurat nå ønsker jeg meg et panikkanfall, en pause, men kona henter meg bestemt tilbake med stemmen sin. Ørjan, Ørjan! Hører du ikke etter? På stramt Sunnmørsk kjører hun quiz om pakkelisten. Nå ber jeg til høyere makter om bittelitt tinitus, om ikke annet. Jeg mumler noen svar og skrur på radioen i håp om at bildet skal roe seg. Ah, lyden av Norge gir meg et lite sekunds herlig flukt, men blir så brutalt avbrutt av min vakre kone som skrur ned lyden. Hun må konsentrere seg.

Kl 06.45 bilen

På flyplassen leter jeg etter en tralle helt til jeg ser at eldstemann på syv alt har funnet en. Han har alt fått den opp i en toppfart på 15 kilometer og som kartleser foran på tralla sitter minstemann på snart to. Som en redd giraff løper jeg for å stoppe ungene i å krasje inn i en japansk turistgruppe, mens jeg hører kona rope etter MEG; ”-Ikke stikk av nå da”.

Med et fast ”kjærlig” grep trykker jeg syvåringen inntil meg mens minstemann sitter på skuldrene og sikler ned på meg mens han i taktfast rytme drar meg i skjegget som om jeg var en hest ute av kontroll.

Kl 07.15

I køen før bagdrop insisterer kona på å ta en siste kikk i kofferten. Hun bruker ukjennelige og ord som ”to delt bikini og after sun” og argumenterer med ”tull å bruke penger på slikt der”. Med sammenbitte tenner og i ren frustrasjon prøver jeg å minne henne på at vi måtte sitte på kofferten for å få den igjen og at om vi åpner den har vi en ”troll-ut-av-eske” situasjon.

Av og til lurer jeg på om hun har en slags indre glede av å se meg nesten få hjerteinfarkt, for plutselig tar hun meg hardt i armen, ser meg rett inn i øyene og sier; ”husket du passene”? Jeg hører pulsen banke i tinningen og tenker ”hva slags mindfucking er det du driver med”!? Så tar hun opp passene fra sin egen veske og ler av seg selv som hun nettopp har levert verdens morsomste practical joke.

Kl 07.35

På vei mot sikkerhetskontrollen har eldstemann funnet ut at man kan ta av og på sikkerhetsbåndet og plutselig hører jeg meg selv mumle en slags halvveis trussel til han om at de som står der er faktisk politi så om han….

”Har du noen flytene gjenstander eller datautstyr” sier den store sikkerhetsvakten på 62kg, knappe 23 år.”Kan jeg sette igjen disse?”, sier jeg ironisk tilbake, han har selvsagt ingen humor på dette og gjentar bare spørsmålet.

På få sekunder har jeg faktisk klart å få meg selv, to unger og til og med en barnevogn gjennom kontrollen.  Altså, kona insisterte på at det var veldig smart med en reisevogn på flyplassen tilfelle minstemann ville sove. Hun hadde da glemt at hun en time tidligere serverte skoleboller til frokost i bilen og at han nå var like hyper som om du skulle gitt Petter Stordalen vodka/battery intravenøst.

Kl 08.10

Fra innsiden av kontrollen hører jeg kona krangle med nevnte unge vekter. Om en Sunblock hun mener er nesten er tom og at den på ingen som helst måte måler 125ml. Samtidig peker hun mot meg og barna. Jeg snur meg og later som jeg ikke kjenner henne.

”Heldigvis” er jeg fullt opptatt med å få opp den forbanna reisevognen, men tydeligvis må man jo ha sivilingeniør utdannelse for å klare noe slikt. Plutselig står kona foran meg, ”forbanna dust”.. Heldigvis var det ikke meg hun siktet til, men sikkerhetsvakten som nå hadde tatt fra henne Sunblocken.. altså 79kr. Jeg spør om hun kan åpne reisevognen. Noe hun selvsagt ikke kan gjøre uten å fortelle meg at jeg burde ha fulgt med når hun forklarte meg hvordan første gang. ”Du holder der, også trykker du der, også skyver du den ut til siden…” etterfulgt av.. du er også en dust. Det er bare duster her.

Det går ikke mange minutter før jeg registrerer at minstemann holder på å sove i reisevognen og jeg tenker i mitt stille sinn, ”det finnes en gud”. Men finnes det en Gud så finnes et også en satan. Og når hun, altså kona oppdaget at minstemann holder på å sovne kjefter hun på meg og sier, ”du kan ikke la han sove nå, da er han våken hele flyturen”.

Kl 08.25

”Vi må få i ungene noe mat», sier hun, rett før hun oppdager den store taxfree-butikken rett foran seg.                                                                                                                                                 Det er på dette tidspunktet jeg bare lar kona bli øverstkommanderende. Hun beordrer meg og barna til å finne oss mat, mens hun bare skal kjøpe noe solkrem.

Nok en gang befinner jeg meg i en slags sluse. Denne gangen i en pizza kø. Selvsagt er jeg enig i at barn skal ha rettigheter og bestemme selv, men at familien foran skal forklare alle ungene sine hele pizzautvalget gjør at jeg begynner å hyperventilere bak dem. Og da mor foran i køen roper til betjeningen om de har noe glutenfripizza rakner det litt for meg og jeg hører meg selv si med alt for høy stemme ”det står der.. DER står det GLUTENFRI”..

Jeg klarer omsider å finne en slags bås hvor jeg ser at det vil være vanskeligere for ungene å stikke av om de plasseres strategisk innerst. Vi tygger pizza mens jeg febrilsk vinker til kona som leter etter oss med blikket. Hun tar mitt pizzastykke, tar en stor bit og sier; «Pizza? Du kunne funnet noe sunt da».  Jeg hører at jeg unnskylder meg selv med å svare, ”den er i alle fall glutenfri”. Med munnen full av pizza klager hun litt over at de ikke hadde rett Sunblock, men at det var smart å gå innom slikt at hun fikk kjøpt den parfymen den kun har på flyplassen og ingen andre steder i hele verden.

Kl 09:15

Ved gaten spør min kone om jeg har behov for å sove på flyet. Jeg skjønner selvsagt ikke at dette er et lurespørsmål og svarer idiotisk nok ”sove kan jeg gjøre når jeg dør”.

”Er det greit at jeg tar 17A” da, sier hun. Jeg smiler uten å helt forstå spørsmålet, men når jeg kommer på flyet ser jeg at jeg også har fått A. Vel og merke ikke 17, men raden bak, sammen med begge ungene..

En halvtime før landing sovner omsider to skjønne troll i fanget mitt. Jeg ser ut vinduet, sipper i en lunken kaffe og tenker: Det er heldigvis ikke lenge til skolestart og jobb.

image

13515297_10206885735486129_1922417745_n

 

Sjalusi er en sykdom

Sjalusi er ikke en tilstand men en sykdom. Jeg vet alt om hva det vil si å være sjalu, jeg var tross alt den verste selv. Det er sikkert mange former for sjalusi -det vet jeg ingenting om, men jeg vet at min ikke var bra. Ja du leste riktig, ER sjalu, ikke var. Ting er bra nå, men jeg ser på sjalusi som en alkoholisme, og det er noe man må jobbe med hver dag på lik linje som en tørrlagt alkoholiker. Vi er lykkelige nå, men slik har det ikke alltid vært. Jeg har gruet meg veldig til å skrive om dette. Ikke er det bare flaut å være sjalu, men det følger også med en stor skam. Skammen kommer i mitt tilfelle av at jeg visste jo så inderlig godt at mine sjalu tanker ikke hang sammen med virkeligheten. Det var ting jeg diktet opp inni mitt hode, også klarte jeg å lage det til en logisk sannhet.

Jeg hører ofte folk si at det er sunt å være litt sjalu, vel jeg representerte ikke akkurat den sunne versjonen. Når hun gikk i dusjen kunne jeg kaste meg over mobilen hennes i et desperat forsøk på å finne noe som ikke skulle være der. Det syke med det var at jeg røpet meg selv gang på gang. Det kunne være en enkelt tekstmelding hvor det stod «flott da ses vi kl 16. Mvh Knut», som satte hjulene i gang. Da Google jeg telefonnummer, sjekket på å gulesider, fant et navn, sjekke det opp mot facebook osv. osv.. Når jeg da ikke fant noen logisk forklaring på hvem denne Knut var bet det sånn i meg at jeg før eller siden sa i en slags dum bi-setning «hvem er han Knut da?». Da kunne selvsagt hun se dumt tilbake på meg og forklare «det er han som skal fikse den lekkasjen på badet» osv.. #flaut.

11944924_10205105732867176_1307204306_n

Problemet mitt var at jeg ofte kunne forsvare min sjalusi. Jeg kunne forklare henne et eller annet dumt hun hadde gjort for lenge siden og blåse det opp til en greie slik at det hørtes fornuftig ut for henne når jeg forklarte hvorfor jeg reagerte sånn og sånn. Jeg var så flink, manipulerende og overbevisende at hun noen ganger  til og med sa unnskyld til meg. Sjalusi går ikke over av seg selv eller forsvinner når man har litt rett. Sjalusien blir bare større og verre. Jo mer hun la seg flat for meg jo vondere fikk jeg det inni meg selv. Tenk at jeg hadde plaget et menneske så mye at hun gav opp å ta kampen mot mine syke tanker. Sakte men sikkert gled vi fra hverandre som kjærester. Hun hadde gitt meg full kontroll over seg og sitt liv. Jeg burde jo følt en slags lykke, men heldigvis klarte det å snike seg inn en tanke i hode mitt som sa at jeg var på vei til å miste henne.

Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne ha det slik lenger. Det var ikke rettferdig for hverken henne eller meg. Jeg vet ikke om dette er en sjalusi-fasit, men jeg lagde meg en liste over ting jeg måtte endre meg på. Jeg utfordret meg selv steg for steg. Alt skrev jeg ned på små lapper til meg selv for å ikke glemme, men faktisk gjennomføre.

11944723_10205100692621173_1658328315_n

Det tøffeste med hele listen var faktisk ikke å gjennomføre den, men å skrive den ned. Hver gang jeg tok opp lappen kjente jeg en slags skam og kvalme over meg selv. Tenk at jeg har problemer med disse enkle tingene? Tenkt hvordan hun har det som egentlig vet dette? Det rare er at det hele gikk veldig fint – overraskende fint. Det var selvsagt ikke gøy første gang hun var på byen med venninner, men det var noe inni meg som faktisk lo litt av meg selv som satt der hjemme og utfordret meg selv på noe som er en selvfølge for folk flest. Jeg sa selvsagt ikke noe til henne, men sakte og sikkert merket hun en endring i meg. Det var gått ca. fire uker før hun en kveld kysset meg og sa at hun følte vi hadde det så mye bedre for tiden. Jeg latet som ingenting og spurte «hvordan da?», og hun svarte like uant tilbake, «jeg vet ikke, annerledes lissom». Inni meg kjente jeg en slags stolthet. Dagen etter var jeg litt høy på meg selv. Da hun satt foran datamaskinen trakk jeg pusten dypt og spurte henne; «kunne du byttet passord på dataen og mobilen din?». Hun spurte selvsagt hvorfor, og jeg forklarte at jeg ville endre meg på endel ting rundt det med å ha kontroll. Uten å nøle begynte hun å forsvare meg som i gamle dager og at det trengte hun ikke og bla bla bla, men jeg forklarte henne at dette var fordi jeg ønsket å miste kontrollen og at det var en utfordring jeg hadde gitt meg selv. Sakte med sikkert ble ting bare bedre og bedre. Det tok ikke lang tid før vi faktisk også hadde galgen humor på det. Hun kunne få en melding også kunne hun tulle til meg å spørre om jeg var nysgjerrig.

Den dag i dag har vi det veldig fint. Jeg har lært meg å leve med det som har vært min største frykt -at jeg kan miste henne. Når jeg kom til det punktet hvor jeg aksepterte at det kunne skje var det mye enklere å fokusere på å ha det fint sammen. De første jævlige årene vi hadde sammen kan jeg aldri gi henne tilbake og jeg må stadig bevise ovenfor henne, og ikke minst meg selv at jeg har endret meg. Dette er min alkoholisme og min sykdom. Det som er viktigst for meg videre er at det aldri mer skal bli hennes byrde.

11778130_10205105732787174_1049074020_n

Viktig med humor, så «telefonen» var selvsagt med under bryllupet

13457609_10206783130681073_1632065450_n
 

Before you die…

Jeg har opplevd mange vakre steder i verden, men ett sted som har stått lenge på ønskelisten har vært Island. Når noen nevner Island er det litt typisk at man sier, «ååå, det vil jeg oppleve en gang», men så blir det ofte med tanken. Icelandair har skjønt at folk tenker slikt og har derfor tenkt: Hva med at du mellomlander i Island noen dager, helt gratis?

Icelandair flyr over hele verden, men har et ønske at så mange som mulig skal få oppleve Island når de er ute på reise. De tilbyr derfor at du kan mellomlande i Reykjavik i opptil 7 døgn uten tillegg i flyprisen. Dette kan du lese mer om HER.

Det er jo ofte slik at når man kommer til et sted man bare skal være et døgn eller to ønsker man jo å oppleve mest mulig. Derfor tilbyr Icelandair en StopOverBuddy. Altså, de tar en flyvert ut av flyet og lar han eller hun vise deg Island på sitt beste. Se filmen HER


Det var ekstra fint å reise på pappa/datter tur med Leah Marie. Når vi kom frem til hotellet sto Páll Magnús fra Icelandair klar til å guide oss rundt. Jeg hadde på forhånd fortalt våre ønsker som var; Geysir god mat, varmekilder, spa og shopping (les:Leah).
Páll Magnús tok oss med på alt. Vi spiste mat på alt fra fasjonable restauranter til lokale kneiper. Så skal du ut i den store verden med fly, sjekk ut om Icelandair flyr dit du skal slik at du kan ta en stopover helt gratis i Island. Her er et knippe bilder fra turen vår 🙂

12773216_10206036879225253_842516024_o
Páll Magnús tok oss med på mange bra spisesteder. Det ikke lang tid før praten satt løst:)
12790188_10206036879305255_1740391435_o
Hele Island er som et stort vakkert frimerke
12788458_10206036879345256_51468222_o
12773191_10206036879185252_744143560_o
Det er faktisk helt magisk å se jordens indre leve sitt egent liv #Geysir

12765612_10206036893185602_1202636103_o 12790055_10206036879425258_1707594683_o12767461_10206036891665564_623766515_n12776649_10206043933281600_955625596_o 12788402_10206043933161597_816335645_o

Det ble endel tatt endel snap. Her har du snapstory fra avreise til hjemreise 🙂

MyStory: Mrburoe

 

Klarer du gjette hvor jeg skal reise?

For tiden farter jeg ekstremt mye rundt for å prøve ut tekster til mitt nye stand up show, som har premiere i Bergen 2. september. Derfor ser jeg ekstra frem til noen fridager.

Island er et sted man typisk sier at man har lyst å oppleve, men så går det dessverre i glemmeboken. Men ikke denne gangen, JEG SKAL TIL ISLAND. Jeg reiser ikke alene, med meg har jeg min kjære datter Leah og vi gleder oss stort til fire dager med bare far/datter tid. (Tror hun gleder seg til shopping også) Du kan se litt av hva vi skal HER

12476913_10205989439559291_1107961619_o

Icelandair har kommet opp med et fantastisk konsept som gjør Island til et naturlig stoppested på din rute. For når du flyr med Icelandair over Atlanteren kan du stoppe på Island i opptil 7 netter uten ekstra flykostnader.

Det andre som er überkult er at på Island får du med deg din egen Stopover Buddy. Altså en som jobber i Icelandair som viser deg rundt på Island. Du slipper altså kart og kompass. Det er bare å si hva du ønsker å oppleve også guider de deg rundt.

På mandag drar Leah Marie og jeg til Island for å oppleve alt dette. Følg meg på snap : Mrburoe eller instagram HER, eller kanskje du vil følge Leah Marie på instagram HER.

Kom gjerne med tips til ting vi må oppleve i kommentarfeltet:)

 
 

Jeg oppdrar mine tobeinte som om de var firbeinte.

Jeg har aldri hatt hund, men en helt flokk med unger og jeg mener at unger bør oppdras på akkurat samme måte som hunder.

HUNDEN DIN

Med dyr skal vi aldri være fysiske, men ha faste rammer. Konsekvente eiere gjør at hunden føler seg trygg.
Bor dere to eiere sammen er det viktig at dere fremstår som enige ovenfor hunden. Om den ene eieren er streng mens den andre gir etter er det lett for hundet å spille dere opp mot hverandre. Dette gjør også hunden meget forvirret i forhold til hva som er faste gode regler.

Gå tur med hunden hver dag. Gjerne i skog og mark slikt at hunden får utfordret seg litt. Det er viktig at hunden får se, høre, lukte, føle og oppleve alt moder jord har å by på.

Gi hunden din et godt kosthold hver dag. Det er selvsagt lov med belønning av og til, men det er du som eier som har ansvaret for hunden sin kosthold.

Gi hunden din masse ros, kjærlighet og anerkjennelse. Dette gjør at hunden din blir mer trygg, selvstending, lykkelig og ikke minst blir din hund god på å vise nestekjærlighet.

UNGEN DIN

Med barn skal vi aldri være fysiske, men ha faste rammer. Konsekvente foreldre gjør at barnet føler seg trygg.
Bor begge foreldre sammen er det viktig at dere fremstår som enige ovenfor barnet. Om den ene foreldre er streng mens den andre gir etter er det lett for barnet å spille dere opp mot hverandre. Dette gjør også barnet meget forvirret i forhold til hva som er faste gode regler.

Gå tur med barnet hver dag. Gjerne i skog og mark slikt at barnet får utfordret seg litt. Det er viktig at barnet får se, høre, lukte, føle og oppleve alt moder jord har å by på.

Gi barnet din et godt kosthold hver dag. Det er selvsagt lov med belønning av og til, men det er du som foreldre som har ansvaret for barnet sin kosthold.

Gi barnet  din masse ros, kjærlighet og anerkjennelse. Dette gjør at ditt barn blir mer trygg, selvstending, lykkelig og ikke minst blir ditt barn god på å vise nestekjærlighet.

 
 

Jeg har mistet min beste venn

Solen skinner og ungene hopper i sengen, men jeg føler meg bare trist og ensom. I over 20 år har du vært min aller beste venn.
Når jeg var alene, var du alltid der.
Når livet var på det tøffeste, var du der.
Når jeg skulle feire ting, var du der. Du har rett og slett alltid vært der for meg, men nå er det over og det er mitt valg.
Jeg går fra deg.

Så hvorfor har jeg valgt å slutte å snuse:
Vel, det er ikke for min egen del. Slutter man av egne grunner tror jeg faktisk det er helt umulig å klare det. Jeg slutter rett og slett med tanke på min kjære kone og mine barn. For jeg skal innrømme at snusen som har gledet meg i så mange år faktisk har vært et stort problem for mine omgivelser. Det er med en flau smak i munnen jeg nå skal innrømme endel ting som sikkert får mange snusere til å hate meg (mer).

  • Jeg har ødelagt masse putetrekk, sengetrekk, laken pga. snusflekker
  • Det har til tider ligget snus overalt i huset. Vinduskarmer har vært favoritten.
  • Jeg har vært sur og grinete når jeg merker at jeg er tom for snus.
  • Jeg hadde ekstrem dårlig ånde til tider.
  • Jeg har kastet bort uhorvelig masse penger på min egen innbildte glede.
  • Jeg har risikert at mine barn får en far med dårligere helse.

Sånn, da kan de som forsatt snuser hate meg, men det er sannheten. Jeg har som sagt snust i over 20 år, så jeg vet hva jeg snakker om. Jeg valgte å slutte 1. januar (har selvsagt hørt det er en dum dato), men det har gått overraskende fint. Det var ekstremt tungt de første ti dagene, men så roet det seg faktisk ned. Uansett så er mitt tips, ikke slutt for din egen del, men slutt for de som er rundt deg daglig!

Jeg mener helsevesenet kjører en helt feil kampanjestrategi når de år etter år maser om at folk bør tenke på sin egen helse. Vi røykere og snusere driter i vår egen helse. Ha heller fokus på hvordan de nærmeste rundt deg opplever å leve sammen med en som snuser eller røyker. Dette «for din egen del» er fullstendig bullshit og bare tull.
Nå skal jeg på trening en tur, ikke for min egen del, men fordi at dama synes det er sexy når jeg er litt mer fit.

Slike ting burde stå som advarsel:

12650421_10205876816583787_742068633_n12665659_10205876816863794_1490424952_n12665830_10205876816743791_1966036820_n
 

Hva er din fetisj?

Det finnes mennesker som tenner på tær og det finnes mennesker som blir kåt når de lukter promp. Alle har vi vårt, så hva er ditt? Kjenner du noen som har en litt rar fetisj eller tør du fortelle om din egen? Du kan være anonym i kommentarfeltet. Alt er tydeligvis normalt, bare se her:

Noen gang drømt om å være baby? Klikk HER

12557624_10205813432599227_197880102_o

Kanskje du er født i feil rase? Klikk HER

12596531_10205849697025815_214501295_o
 

Mangel på kunnskap, redd eller rasist?

«Tøff jente som tør å stå frem. Gjerningsmannen er såklart ikke norsk. Takk for kulturberikelsen» leser jeg at noen skriver på facebook etterfulgt med link til et blogginnlegg av ei jente som har blitt voldtatt. Under kryr det av kommentarer som «du er rasist» men også støttekommentarer og tommel opp. Det er selvsagt lett å dømme vedkommende som har lagt ut dette som rasist, men er han rasist eller har bare mangel på kunnskap som gjør han usikker og redd?

På generellt grunnlag er det ikke mange av oss som tør innrømme at vi av og til er redde, uvitne og dermed usikker. Det er så lett å la være å stille spørsmål ved ting som bekymrer oss og heller hoppe rett til svaret, kanskje for å ikke fremstå som en klovn i facebookmanesjen.
Dette er en enkel forsvarsmekanisme mange av oss bruker. Det er jo mye enklere å skrive på facerbook : Ikke faen om jeg reiser til Tyrkia hvor disse terroristene er! Enn å stille spørsmålet: Er det egentlig trygt å reise på ferie til Tyrkia? Du skjønner, jeg er litt usikker for media skriver så mye.

Det er ikke noe nytt fenomen at man skjuler sin egen frykt med sinne og frustrasjon. Jeg har selv ventet bekymringsfullt på min datter som skulle være hjemme kl 23, og når hun da kommer hjem 23.30 skjeller jeg henne ut etter noter. Det jeg burde fortelle henne er at jeg ble bekymret og redd da hun ikke kom til avtalt tid og telefonen var slått av.
Ofte er det usikkerhet og svakhet på kunnskap som er grunnlaget for dårlig oppførsel. Det er lettere å snakke negativt om en religion enn å lese seg opp. Det er lettere å le på avstand av en med nedsatt funksjonsevne enn å gå bort å bli kjent med personen inni den kroppen.

Det har nesten blitt en trend å beskylde folk for enten å være mobbere eller rasister.
Å si noe rasistisk betyr ikke alltid at han eller hun er rasist. Det unnskylder ikke det som ble sagt, men av og til sier vi ting som er lite gjennomtenkt, det er menneskelig.  Noen ganger blir vi såpass påvirket av andre sin frykt at vi adopterer den slik at vi fremstår mindre sårbar.
Så neste gang du leser en oppdatering på Facebook du føler er rasistisk, still heller spørsmålet tilbake :Har du nok kunnskap om det du skriver eller er du redd det ukjente?
Da ville vi kanskje fått en mer nyansert og saklig debatt istedenfor skjellsord og utropstegn som sjelden fører noe godt med seg. Det er rett og slett for mye hat der ute!

Verdens rikeste land Norge bør vise raushet i forhold til mennesker som er på flukt, men vi bør også vise forståelse for at folk i landet er bekymret til strømmen av flyktninger. Det er blir for enkelt når noen sier at «alle muslimer er like», det vet vi ikke stemmer. Men det blir også for enkelt å kalle en som er skeptisk for rasist. Målet må være at vi skal kunne diskutere ting fritt uten at noen kaller den ene for naiv og den andre for rasist. Først da tror jeg debatten kan bli saklig.