Ja, vi elsker dette landet.

Når de norske håndballjentene spiller EM-finale, eller Petter Northug sklir inn til en seier heier en hel samlet nasjon. Vi samles i stuer, på barer og på tribuner. Noen har med kubjeller, noen store flagg, mens andre har malt hele ansiktet rødt, hvitt og blått. Som et samlet folk heier vi Norge frem — gang på gang.
Faktisk så kan vi banke oss stolt på brystet over å ha levert «Beste vinterlekene noensinne» på Lillehammer i 1994.

Det som undrer meg er at dette samholdet og patriotismen som fungerer så utmerket bra under et idrettsarrangement, forsvinner helt når det kommer til viktigere ting. Selvsagt er det viktig å vinne, men vi hadde ikke dødd av en tredjeplass i ny og ne. For vi er verdens beste nasjon på ski, men vi er også verdens beste nasjon i å godta at ting er som det er.

I den norske regjeringen sitter det 19 personer. 19 personer som lager lover og regler for dette landet vårt. Altså, 19 personer tilsvarer 0 0,00036375% av landet vårt.

Lover og regler er viktig og bra, og jeg var som mange andre  var spent da den nye regjeringen var klar en oktoberdag i 2013.
Derimot visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte når første gjennomførte lovforslag ble at Segway ble lovlig i Norge.
Jeg så på det hele om et absurd frieri til det norske folk og vi lot oss tydeligvis lokke der Erna og Siv satt som to fremmede i en varebil og viftet med godteri etter unger.

13588871_10153580824687117_807972727_o

Videre dundret regjeringen på med at det norske folk lovlig kunne spille poker og ta med seg mer alkohol fra taxfree. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg ble flau over at disse lovendringene kom først og flau over at ingen reagerte, inkludert meg selv. Dette var jo faktisk ting vi ville ha..

Her sitter det 19 mennesker ved makten, også er dette fanesakene?
Burde ikke de første lovene heller innebære at vi har fokus på dem som trenger hjelp i dette landet. Burde ikke Segway, poker og taxfree bli byttet ut med bedre eldreomsorg, mindre arbeidsledighet og barnehageplasser til alle?

Uansett hvor skuffet jeg blir av den norske regjeringen, så er jeg mest skuffet over meg selv og det norske folk.
Vi er en generasjon nikkedukker som aldri sier ifra. Andre land protesterer høylytt og gir seg ikke før regjeringen gir etter eller går av om de ikke holder valgløfter de gav.  Men hva gjør vi?  Vi sitter som noen sytepaver på en eller annen pub, og klager til en kompis eller venninne. Riktig nok skriker vi på Facebook og Twitter eller med et innlegg som dette med Caps Lock, men utover det gir vi svært lite motstand.

13607868_10153580824602117_201337228_n

Så hvor er den norske folkesjela og patriotismen når det virkelig gjelder? Jeg snakker jeg ikke om når håndballjentene ligger under med ett mål. Jeg snakker om når din gamle mor, far, bestemor eller bestefar som har betalt skatt hele livet og nå må spise lunken Fjordland-mikromat fra en stresset sykepleier på sykehjem. Jeg snakker om at det er 13% økning i arbeidsledighet og at det er over 8000 barn uten barnehageplass. Når vi klarer å samle 1 million mennesker foran tv-skjermen hver gang Norge vinner bør vi klare å samle like mange mennesker i gatene når landet vårt er på vei til å tape viktige saker som omhandler vår og barnas fremtid.

Giganten Erik Bye sa det så bra: Politikeren er våres tjenere – ikke våre herrer.

-Og by the way Siv.. Mulla Krekar kjører rundt på en Segway, og det har han nå gjort i mer en 100 dager..

13633421_10153580824557117_762160529_o

4 kommentarer

  1. Fredrik UG

    Politikere flest er dumme og trangsynte. Komikere er nødt til å være smarte og fornuftige. Jeg foreslår at du satser på politikk Ørjan, du er mer enn dyktig nok til det.

  2. Utnytt ditt yrke som komiker for å komme fram til politikere? Jeg er en av nikkedokkene som bare syter og himler oppgitt til vennene mine. Arranger demonstrasjoner og jeg er sikker på at det blir flere og flere som deltar etterhvert.

  3. Dette er noe av det mest fornuftige jeg har lest det siste året.
    -hilse en 15 år gammel jente.

  4. Sandra Johanne

    En regjering som skal fungere for folk flest er nødt til å multitaske litt. Lovgivning, budsjettering og fordeling av ressurser er ikke som matlaging – alt må ikke være ferdig samtidig. Så lenge steika er i ovnen synes jeg ikke vi skal være sure for at gulrøttene er kokt, og sausen er ferdig. Noen ting krever lengre tid enn andre.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *