Endelig ferie… Del 2

Den tiden er kommet hvor de fleste gleder seg til en velfortjent ferie med familien. La oss ikke glemme alle utfordringene som står for tur.

Mange av oss lever et liv der hverdagen består av åtte timers jobb, ungene går i barnehage eller skole og på slutten av dagen møtes hele gjengen i det trygge store hjemmet, på mange kvadratmeter hvor du til enhver tid kan gjemme deg i din faste sofakrok eller snike deg inn på soverommet for en liten «power nap».

Da er det viktig å huske på, en ferie består av det totalt motsatte, i alle fall om man skal ha hotellferie…

Allerede ved ankomst til hotellet starter kaoset. Før hun i resepsjonen rekker å spørre om «Passport and reservation» står ungene og hopper opp og ned mens de roper tostemt, «vi vil bade! vi vil bade! vi vil bade!».

Damen bak disken prøver å tulle med barna, men bak det falske servicesmilet kan du se at hun har lyst slå den ene ungen med den andre.

Pga. grytidlig fly har jeg selvsagt vært «smart» og kledd deg godt med langbukse og genser. Bokseren under minner meg om et plagg fra «førstegangstjenesten, når helvetesuka stod for tur.

På toppen av det hele klarer hun bak disken å gi ungene hver sin kjærlighet på pinne. Akkurat som sukker skal redde alt nå.

«I keep the passport here», sier damen bak disken og uten å blunke gir jeg fra meg rettighetene til å forlate dette landet når jeg selv måtte ønske.

Vi kommer oss inn i den trange heisen og rett før døren lukker seg, kommer det en dryppene våt engelskmann iført kun en Speedo og en Manchester United håndduk som han har  selvsikkert rundt halsen. Misforstå meg rett, han var ingen fotballspiller, men så mer ut som han hadde spist opp en fotballspiller eller to. Jeg presser meg mot ungene, men kjenner at uansett hvilken vei jeg vrir meg så treffer den våte «airbagen» hans ryggen min.

Da vi kommer ut av heisen visker kona til meg; «Så du tærne hans. ? – æsj ass». Jeg så dessverre ikke tærne hans, men kunne forsikre min kjære om at det hadde sannsynligvis ikke han heller gjort på mange år.

Vi kommer oss inn på rommet og ungene har tydeligvis alt funnet et skiltet på veggen hvor det står at det er lov å hoppe i sengen. «Vi skal alle sove sammen», sier jeg mens jeg titter på to dobbeltsenger som er dyttet inntil hverandre. Alene i sengen ser jeg riktignok ut som Hugh Hefner, men i motsetningen til han skal jeg ikke sove der med fire jenter som fniser, men med ei kone som fiser.

13579777_10154870338380476_1549865157_o

Kona titter ut av vinduet og prøver å gi meg gåsehud med den berømte setningen «sjekk den utsikten». I mitt stille sinn tenker jeg: «kommer jeg noen gang i løpet av denne uken, å titte ut av det vinduet for å nyte den?».

«BADE, BADE, BADE» roper de i kor mens de hopper opp og ned i sengen. «Forsiktig så ikke sengen ryker», sier kona. Hvorpå jeg svarer. Klarer de sengene han Engelskmannen, så overlever de litt hopping fra ungene kjære.

Kona ber meg hjelpe henne med å legge kofferten på sengen slik at hun kan finne frem badetøy. Jeg tar selvsikkert et grep med høyrehånden, men kjenner at jeg må hjelpe til med venstre slik at jeg ikke skal få brokk av å løfte det trillende mursteinen hun har tatt med seg.

«Hva har du egentlig med deg?», spør jeg. Hun svarer at man aldri helt vet hvordan været blir. Akkurat som den setningen skulle forsvare 28 kg med kjoler.

Jeg finner frem badetøy til barna og det er nå jeg forstår hva kona mener med setningen, »man aldri helt vet hvordan været blir».
For hun går catwalk ut og inn av badet iført forskjellige bikinier og saronger (etter 13 års samliv har du lært deg hva en sarong er). «Den, eller den, eller den?» spør hun, mens hun flørter med blikket til meg.

Jeg hører meg selv si «har du tatt med deg to cowboyhatter?» Hun konstaterer at det IKKE er cowboyhatter, men solhatter som-faktisk-er-bra-for-henne-å-ha-ettersom-at-solen-kommer-til-å-ødelegge-hårfargen-hun-satte-i-håret-før-vi-reiste-ned-hit-bla-bla-bla….

Da hun endelig har bestemt seg for et antrekk og vi er på vei ned stopper hun meg i igjen.. «de eller de»? Sier hun, mens hun vifter med to sandaler. «Samma det» svarer jeg. Hvorpå hun snurt svarer med lavt blodsukker, «du kunne brydd deg litt mer».
Jeg prøver da humoristisk å svare at jeg liker de, men at han engelskmannen sikkert liker de andre, ingen latter fra kona…

Jeg er på ingen måte noe matematiker, men ved rask hoderegning får jeg ikke regnestykket ved bassenget til å stemme:
Det er 300 solsenger. 300 håndduker, men kun 150 mennesker? I mitt stille sinn tenker jeg det ikke er rart det er krig i verden når kampen allerede handler om å «eie» flest solsenger.

Men nederst i høyre hjørne, like ved den overfylte søppelkassen med bleier kan jeg skimte en solseng i skyggen. Som en hissig fotballpappa roper jeg til guttungen «TA DEN!» Så her sitter vi. En liten familie på en enda mindre solseng og nyter starten av en ferie som skal gjøre oss uthvilt…

Skulle gjerne skrevet mer nå, men må legge meg tidlig.
Skal tross alt opp Klokken 06 for å kapre solsenger.

To be continued…

For deg som ikke har lest avreisen del 1,  så ligger det HER

13515297_10206885735486129_1922417745_n

2 kommentarer

    Gleder meg til del 3. Så kan du glede deg til du får tenåringer med på tur og de gledesstunder da lol. Heia DS

    Leste nylig artikkelen du har skrevet i Hallingdølen, «Hvordan ser farmor ut». Så bra skrevet! Kloke og fine ord! Håper du legger den ut her også, så enda flere får lese den.
    God sommer til deg og dine!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *